Season 2

"Ungdommen nu til dags" klarer ikke å snakke korrekt norsk. De uttaler kj- og ky-lyder som "skj-" eller "sch-". Men er det så farlig? Uansett har Petter W. Schjerven løsningen, den splitter nye bokstaven som har fått navnet "Kjell". På 1950-tallet snakket man saktere enn i dag, det er faktisk bevist. Før i tiden kunne stortingsreferentene få med seg alle ordene i talene, nå er det en komplett umulig oppgave. Noen stortingsrepresentanter er verre enn andre. Språket er som kjent i utvikling. Nye ord oppstår, og gamle ord forsvinner. Er det likevel mulig å si når norsk var på sitt aller beste? Aldri har norsk vært bedre enn i 1959. Hva er årsaken til det? Både de lærde og de mindre lærde har hatt sterke meninger om hvordan man skal telle. Noen mener det er best med ti'erne først, mens andre hevder at en'erne først er det eneste saliggjørende. Diskusjonen har nådd flere høyder, som igjen har toppet seg med nokså radikale forslag til måter å telle på. Eller hva sies om "totito" for 22?

"Battling" er en spesiell form for rapp-konkurranse mellom en eller flere deltakere. Poenget er å fremføre en selvforfattet tekst, gjerne om et oppgitt tema, til en bestemt rytme. Man konkurrerer om å ha de beste rimene og de beste poengene. Ole Hamre er ikke som flypassasjerer flest. Han synes at kabinpersonalets opplesning av sikkerhetsinstruksene er som musikk i ørene – bokstavelig talt. Hamre jobber med å identifisere musikalske uttrykk i ordinær tale. Fugler kommuniserer med et utall forskjellige lyder. For de fleste mennesker er det komplett uforståelig, men kanskje det går an å finne ut mer om hva de egentlig mener? Petter Schjerven blir med to entusiastiske ornitologer ut i skogen. Energi og strategi er to vanlige og flittig benyttede ord. Men hva er korrekt uttale; skal det være med "g"-lyd eller med "sj-"-lyd. Folket er splittet og usikkerheten råder.

Når vi snakker med andre, gjør vi hele tiden bevisste og ubevisste vekslinger og valg i måten vi uttrykker oss på. Vi snakker ikke på samme måten til besteforeldre som til venner. Måten man uttrykker seg på, sier derfor noe om hvem du er og hvilken posisjon du har. Trond Kirkvaags figur Jacob Winche-Lancke er en ekstremvariant av en vestkantsnobb, og han snakker helt forskjellig fra f.eks. Tron Øgrim, radikaler med et enda mer radikalt språk. Men snakker de egentlig troverdig? Rune Gerhardsen har synspunkter på den politiske sjargongen. Det homofile miljøet har også en egen måte å uttrykke seg på. Det er blant annet en stor forskjell på homsespråk og "skrullespråk". Lokalpatriotismen blomstrer når Norges styggeste dialekt skal kåres.

En virksomhet med respekt for seg selv har en visjon. I følge Ingebrigt Steen Jensen skal "visjonen fortelle de ansatte hvorfor de kommer på jobb". Men hvor verdifulle er visjonene? Boligannonser er fulle av omskrivinger og eufemismer. I programmet får du vite hva ord og uttrykk som "studioleilighet", "stort potensiale", "fjordgløtt" og "stenkast" egentlig betyr. Nesten daglig kan man lese om "krig" i avisene. Som oftest dreier det seg slettes ikke om det vi vanligvis forstår med krig, men snarere om idrett, konkurranser, uenighet eller uoverenstemmelser av det litt mer uskyldige slaget. Samtidig vegrer politikerne seg for å omtale krig som "krig", de kaller det heller "begrenset militær operasjon", "humanitær intervensjon" og andre mer sympatiske uttrykk. Hvorfor? I tillegg blir det mer om forskere som finner ut hvordan vanlig mennesker snakker til daglig.

I et undervisningsrom på Universitetet i Roma sitter en gjeng ivrige studenter og gjentar norske ord og setninger etter instruks fra lærer Sven Otto Scheen. Nesten alle studentene er kledd i mørke eller svarte klær. Samtlige hører på black metal, en musikksjanger som de mener er synomymt med Norge. Når internasjonale selskap skal introdusere seg for markeder i andre land, kan det være lurt å undersøke på forhånd om navn eller merker vekker anstøt. Vi omgis av stadig flere piktogrammer. Tegn og symboler finnes på skilt, i bruksanvisninger og en rekke andre steder. De fleste av dem er intuitivt forståelig for oss, og de krever langt mindre plass og tid enn å forklare det samme med ord. Professor Jon Bing vet mer om piktogrammer.

"De fire store" er et begrep i norsk litteraturhistorie. Men klarer folk å huske hvem de er, og hvorfor er det en av dem som glemmes oftere enn andre? Løssalgsaviser konkurrerer om oppmerksomheten. Det samme gjør ulike produkter i butikkene. Hvilke mekanismer benytter de for å virke fristende for lesere og kunder? Slagord og overskrifter er helt avgjørende. Journalist Nils Christian Geelmuyden er en mester innen faget, og han avslører litt om hvordan han jobber. I tillegg blir vi med inn i VG for å se hvordan en avisside skapes. Det er en evig runddans: Noen lager en "tag" eller "piece", og like etter blir den forsøkt vasket bort. Er graffiti kunst eller forsøpling, og går det an å forene de to?

Norsk er ikke akkurat blant verdens største språk, men det er nærmere toppen enn bunn. Faktisk er norsk nummer 142 av 6000 registrerte språk i verden. Nynorsk sliter. Det er i dag 11% som bruker det som målform i dagliglivet, en halvering siden 1950. Forstår svenskene alminnelig norsk? Forstår danskene svensk? Skjønner vi muntlig dansk? Programleder Schjerven samler tre tilfeldige skandinaver for en uhøytidelig test av hverandres språkforståelse. Både enkeltord og hele setninger skal fortolkes. Norge feirer i disse dager hundreårsjubileum som selvstendig nasjon. Hva har vi snakket mest om i denne perioden? Været, selvsagt. Hva annet kan vi nordmenn småsnakke om? Ordspråk og ordtak er ment som illustrasjoner og metaforer, og de krydrer språket. Dessverre er det ikke alle som bruker dem på rett måte. Resultatet er at meningen forsvinner eller endres totalt. Reagerer folk når en bruker ordspråkene helt, helt feil?

Per Andersen er hjerneforsker. Han vet masse om hvordan dette fantastiske organet fungerer, men selv for ham er menneskets evne til kommunikasjon litt av et mysterium. Han er imidlertid sikker på en ting: Vi vil aldri klare å lage maskiner som er like flinke til å fortolke, forstå og ytre mening. En "glottoman" er en språkfantast. Rolf Theil snakker intet mindre enn 50 språk, og bør dermed kunne gjøre seg forstått stort sett over alt. Han leser grammatikkbøker som andre leser romaner. Til tross for at vi stadig kommuniserer mer og mer og på flere og flere måter, har mange fremdeles store vansker med å erklære sin kjærlighet til sin utkårede.